Høystandard busslinjer
Se for deg en vanlig morgen; du går til bussholdeplassen, som likner en trikkeperrong og setter deg i en uvanlig stor buss, med ekstra store dører og mange stå- og sitteplasser. Den kjører raskt ut fra perrongen, og ned veien, som er helt fri for biltrafikk. Du kan studere endeløse bilkøer på motorveien ved siden av, eller under bussveien, mens du selv kommer til jobb på rekordtid. Dette er ikke noe fremtidsscenario, det er virkeligheten for tusenvis av brukere over hele verden.
Høystandard busslinjer er billige alternativer til bybaner og toglinjer. De krever ikke den samme utbyggingen av infrastruktur, og kjøretøyene koster mindre enn tog. Derfor har mange land med relativt dårlig råd satset på slike systemer for offentlig transport. Et eksempel er Colombias hovedstad Bogotá, som bygde høystandard busslinje i år 2000, med fire dedikerte bussfiler og en kapasitet på hele 40 000 passasjerer i timen (se bildet). Også i en rekke andre land i Latin-Amerika, Afrika og Asia er liknende systemer etablert eller på vei.
Høystandard busslinjer er et naturlig satsingsområde i de fleste byområder. God utbygging av kollektivtrafikken får flere til å velge et klart mer miljøvennlig transportalternativ enn bil. Samtidig vet vi at de fleste busser går på diesel, og vil gjøre det i lang tid fremover. Derfor må det satses sterkt på utvikling av mer klimavennlige teknologier for busser.
El-busser er stort sett identisk med såkalte trolleybusser, som får strøm fra en kontaktkabel over veibanen, på samme måte som en trikk. Trolleybussen har klare begrensninger, og ulike typer batteridrevne busser er derfor under utvikling. Men foreløpig er det svært krevende å drive en stor buss i høy fart over lange strekninger. For å få dette til, behøves en økt satsing på forskjellige null- eller lavutslippsteknologier: Elektriske busser og transportsystemer som bruker hydrogen eller klimavennlig biodrivstoff.
