Spleiselag

For at regnskogland skal la skogen stå, må rike land være med å betale. Det koster å spare regnskog. 

For ikke lenge siden var Sumatra dekket av tett regnskog. Nå er det meste av den artsrike, uerstattelige regnskogen borte. Sumatratigeren er nesten utryddet, det samme er et stort antall andre unike arter som trenger regnskogen for å overleve. Ødeleggelsen av regnskog har gjort Indonesia til en av verdens verste klimaforurensere. Inkluderes utslippene fra avskoging, ligger landet som nummer tre på den globale utslippstoppen, bare USA og Kina slipper ut mer klimagasser årlig.

Men det er en grunn til at regnskogen hugges: Lokalt er den økonomiske gevinsten stor. Derfor må regnskogland og skogsfolk få kompensasjon for å bevare skogen intakt som et globalt karbon- og biomangfoldsreservoar. Det må bli like lønnsomt å la skogen stå, som det er å hugge den ned. For regnskogland er det en forutsetning at også rike land er med på å bære kostnaden for å ta vare på skogen. Norske myndigheters finansieringsinitiativ på inntil tre milliarder kroner årlig til bevaring av skog, er en viktig start på en slik internasjonal finansiering. Selv om vi må belage oss på å ta store deler av regningen, er gevinsten relativ billig reduksjon av klimagassutslipp.