Regulering av HFK-gasser
Husker du hullet i ozonlaget? At man ikke hører så mye om dette lenger, skyldes ikke minst Dr. Mario Molina, som fikk Nobelprisen i kjemi for sitt banebrytende arbeid om hvordan KFK-gasser påvirker ozonlaget. Utslippene ble senere regulert gjennom Montreal-protokollenhttp://en.wikipedia.org/wiki/Montreal_protocol, som i motsetning til Kyoto-protokollen er et skoleeksempel på hvordan verdenssamfunnet kan gå sammen om å redde miljøet: Ozonlaget kan antakeligvis friskmeldes i løpet av dette århundret.
En gruppe forskere med Molina i spissen foreslår nå å bruke den samme Montreal-protokollen til å regulere utslipp av HFK-gasser, eller hydrofluorkarboner. For klimagasser er mer enn CO2. I tillegg til de mer kjente metan og lystgass, finnes det flere andre gasser vi mennesker slipper ut som har vist seg å ha en oppvarmende effekt på jordens klima. En av dem er HFK-gassen, som ble utviklet for å erstatte noen av ozon-gassene og nå brukes til avkjøling, spesielt i luftkjølingsanlegg. Utskiftningen var bra for ozonlaget, men i ettertid oppdaget man at dette er en svært aggressiv klimagass. Siden luftkjølingsanlegg blir mer og mer vanlig også i utviklingsland, ventes bruken av HFK-gasser å øke kraftig de neste årene. De potensielle utslippene kan faktisk øke til hele 135 gigatonn CO2-ekvivalenter innen 2050. Dette er tre ganger så mye som dagens totale klimagassutslipp! Hvis HFK-gasser fases ut gjennom Montreal-protokollen, kan andre, klimavennlige teknologier som allerede eksisterer ta over.
