CO2-lagring

Millioner av tonn med CO₂ skal de neste årene fanges fra store fabrikker og kraftverk. Men hvor skal vi gjøre av all CO₂ vi fanger? Vi pumper karbonet tilbake der det kom fra!

På 1990-tallet fikk Statoil et problem: Naturgassen de ville produsere fra Sleipnerfeltet inneholdt alt for mye CO₂ for europeiske gasskjøpere. De måtte redusere innholdet. Dette skjer ved mange gassfelt verden over, CO₂ renses ut og slippes ut i luften. Det spesielle for akkurat Sleipnerutbyggingen var at Norge, som verdens første land, hadde innført en avgift på CO₂. 

Dermed hadde Statoil et incentiv til å tenke nytt. Dyktige ingeniører fant ut at ved å injisere CO₂ ned i den 400 kilometer lange Utsiraformasjonen, kunne de både bli kvitt CO₂ og hente ut vann de trengte til å sprøyte inn i oljefelt for å holde trykket oppe. Samtidig slapp de å betale CO₂-avgift. Tre fluer i ett smekk. Siden 1996 er det årlig lagret én million tonn CO₂ i Utsiraformasjonen, og nylig kom rapporten som bekreftet at formasjonen er tett. Den lagrede CO₂-en har oppført seg som forventet og blitt værende i reservoaret. Utsira-formasjonen i Nordsjøen består av et langt lag av sandstein og har kapasitet til mange milliarder tonn CO₂. Her er det med andre ord lagringsplass for flere århundrer.