Brannslukking

Branner i kullgruver kan stå for så mye som en prosent av verdens samlede CO2-utslipp. CO2 fangst og lagring (CCS) kan bli en nøkkel i det tunge arbeidet med å slukke mange av verdens kullgruvebranner.

Kull er fortsatt en av verdens viktigste energikilder, ikke minst fordi det brenner godt. En av ulempene er at kullet kan begynne å brenne mens det fremdeles er i gruven. Dette fører ikke bare til store lokale skader, kullgruvebranner gir også til enorme CO2-utslipp – kanskje så mye som en prosent av verdens samlede CO2 utslipp. Kullgruvebranner er utrolig vanskelige å slukke og kan brenne år etter år.

Den kanskje mest kjente gullgruvebrannen pågår fremdeles i Centralia i Pennsylvania USA . Brannen startet i 1962, og over 48 år senere brenner det fortsatt. I dag er Centralia en spøkelsesby. På Svalbard i Norge brant det i fem måneder i kullgruven Svea før brannen ble slukket. Brannen på Svalbard ble blant annet slukket av store mengder nedkjølt CO2 som kvalte oksygentilførselen til flammene. I verdens største kullprodusent, Kina, brenner over hundre kullgruver kontinuerlig (bildet). Store ressurser forsvinner til ingen nytte. Enda verre er den lokale forurensingen dette skaper, i tillegg til de store utslippene av CO2. Med kommersialisering av fangst og lagring av CO2 (CCS), er det mulig at flere kullgruvebranner kan slukkes med konsentrert CO2 fra gass og kullkraftverk.