Energimerking
Husene som oppføres i dag skal fortsatt stå her om 50 – 60 år. Før den tid bør de globale CO2-utslippene reduseres med 85 prosent. Ifølge forskningsinstituttet Ecofys vil de europeiske landene samlet kunne spare miljøet for 460 millioner tonn CO2 årlig, hvis samtlige bygninger som renoveres blir oppgradert til nåtidens standarder for energieffektivitet. Det er like mye som hele Italia slipper ut i året.
Mange av tiltakene for å kutte energibruken i bygg koster lite. Det er nødvendigvis heller ikke dyrere å bygge bedre. For å øke fokuset på energibruk i bygg, er det effektivt å innføre energimerking, slik man har på hvitevarer. Energimerking på boliger er etablert i EU, og innføres i Norge fra 2010. Alle boliger som skal selges eller leies ut, må da være merket med energiklasse. Skalaen går fra A til G, og energiklasse A er forbeholdt såkalte passivhus som ikke trenger å få tilført energi. Merkingen skal gi huseiere et mer bevisst forhold til energibruk, og dermed føre til energisparing. Verdt å vite hvis du skal bygge nytt er at energimerke B innebærer å redusere energibruken med en fjerdedel, uten å koste særlig mer enn et bygg med langt dårligere energimerke. Vil du opp på energimerke A blir det dyrere å bygge, men det lønner seg på sikt.
For nybygg er lover og forskrifter det beste virkemidlet, da blir rammevilkårene langsiktige og forutsigbare. Skal man ta ut det fulle effektiviseringspotensialet i eksisterende bygg, kreves det subsidier til tiltak som etterisolering av tak og vegger, installering av varmepumpe eller utskifting av vinduer.
Vi trenger gode eksempler. En begynnelse er å stille strengere krav til det offentlige enn det private, siden det offentlige eier ekstremt mange bygg. De vil kunne påvirke resten av bransjen, drive frem ny teknologi og øke kompetansen hos arkitekter, ingeniører og entreprenører. Men det offentlige mangler insentiver for å senke energibruken: Investeringsbudsjetter og driftsbudsjetter er skilt, og lavere utgifter til energi gir bare mindre penger over driftsbudsjettet. I Frankrike er 12 prosent av hele landets samlede bygningsmasse eid av det offentlige, og den franske regjeringen har besluttet at den vil doble antall gamle bygninger som skal renoveres hvert år. Dette betyr 400 000 bygninger som hvert år vil minimere energitap og CO2-utslipp, og over tid spare skattebetalerne for store beløp.
